Vi må unngå en eskalering av sikkerhetsklareringer

En mann som ellers hadde meget gode skussmål fra tidligere arbeidsgivere, som nå jobbet i kantina på Stortinget, er pågrepet for kriminalitet. Adecco sier de ikke kan sjekke sikkerhetsklarering annet enn til enkelte yrker. Dette er bra, og det at mannen hadde gode attester viser bare at det at noen har et rulleblad ikke betyr at de er udyktige til å gjøre jobben sin. Det er for strenge krav til sikkerhetsklarering i Norge allerede. Mange flinke mennesker som har hatt et lite problem med loven hindres fra å ha en karriere innen mange yrker selv om de har forandret seg og også når lovbruddet ikke er spesielt alvorlig.

Selv om vi kanskje burde kunne sjekke enkelte ansatte i Storting og regjering bedre, må vi unngå en eskalering der det blir tillatt med sikkerhetsklarering i ennå flere yrker og situasjoner. Vi bør også gjøre det vanskeligere å få stryk på en slik klarering.

Sykeliggjøring av friske mennesker

Hvorfor skal Norge sykeliggjøre friske mennesker? De jeg kjenner som kjøper sex er helt normale. Erfaringsmessig velger selvsagt folk psykolog fremfor straff, men jeg har hørt om flere tilfeller der folk er sendt til psykolog etter lovbrudd der de bare synes det er tåpelig at psykologen skal fokusere så veldig på noe som for dem ikke er noe problem.

En lov ingen respekterer

Loven mot sexkjøp er en mannediskriminerende, gammeldags og moraliserende lov som de færreste respekterer. At den også skal gjelde for nordmenn i utlandet gjør den ennå mer latterlig, og jeg vil tro at den har motsatt effekt av det den var tenkt for. Det er sikkert en hel del som kjøper sex bare på trass i sinne over at man får en slik lov til å gjelde i utlandet. Noe er alvorlig galt når norske myndigheter tror de eier sine borgere i den grad at de kan moralisere over hva de gjør i et fremmed land. Nivået av sosial kontroll har gått altfor langt, og det er ingen grunn til å respektere denne loven.

Hva blir det neste, skal det være forbudt å røyke seg en joint i Amsterdam? Eller å kjøre for raskt på Autobahn? Eller å kjøpe vin i butikken i Italia, kanskje?

Kjemisk kasterering er brudd på menneskerettighetene

Selv om pedofile overgrep er forkastelig er tvungen kjemisk kastrering feil vei å gå. Hvis man skal gjennomføre kjemisk kastrering må den være frivillig, og det er mange pedofile som selv ønsker dette. At f.eks. Polen har innført tvungen kjemisk kastrering er noe som bør stoppes av EU. Det er ikke tilfeldig at Polen er først ute med et så ekstremt vedtak, de har hatt flere altfor strenge og ugjennomtenkte lovforslag de siste årene. Uansett hvor ille pedofili er, er dette også mennesker som har grunnleggende rettigheter.

Norge behandler papirløse dårlig

I Frankrike er man mye mer vant med å opprettholde forpliktelsene overfor papirløse enn i Norge. Der får de helsehjelp og barna kan møte på skolen uten at det blir stilt spørsmål. Hvorfor kan ikke myndighetene bare gå klart ut og si ifra at vi skal gjøre det sånn her hjemme også? Jeg har en ubehagelig følelse av at nasjonalisme og motvilje mot fremmede i en vanskelig situasjon gjennomsyrer det norske samfunnet, og at vi derfor ikke klarer å håndtere dette på en vosen måte. Og ikke minst at dette for oss er en ny og uvant problemstilling som ikke alle er kjent med. Derfor er det gledelig å se at noen i hvert fall ønsker å gjøre noe. Bedre sent enn aldri. Men hva med papirløse som trenger operasjoner og mer omfattende behandling?

Straff for narkotika er noe som burde høre fortiden til

Flere og flere mener at narkotika skal være en oppgave for helsevesenet og ikke rettsvesenet. Når man ser slike grusomme tall som VG presenterer fra Søramerika eller hva de gjør med slike forbrytere i Iran, så kan man begynne å lure på hva som er verst – at politiet forfølger bandene med våpen og straff, eller å regulere og legalisere narkotiske stoffer på en pragmatisk og gjennomtenkt måte. Siden jeg ikke er noen ekspert på området så vil jeg gjerne foreslå noen lenker til andre som uttrykker dette bedre enn meg.

Artikkel: Løft blikket! All rusmiddelbruk burde være unntatt kriminalpolitikken
Av Arild Knutsen

Videoer:
International Drug Policy: Animated Report 2009

United Nations Drug Policy- the Skeptics Chime In

Why is Marijuana Illegal?

Seattle Police Chief Norm Stamper on Ending the Drug War

Strafferabatt for innrømmelse er en uting

Strafferabatt for innrømmelser er en uting, da dette fort kan gå ut over den enkeltes rettssikkerhet. Mange anklagede i det norske rettsvesenet er uskyldige, og man har rett til å ikke forklare seg. Storberget har i det siste gått ut mot det å ikke forklare seg, og de som velger å ikke gjøre det skal mistenkeliggjøres samtidig som de som innrømmer det politet tror de er skyldige i belønnes. En slik belønning kan desverre føre til at de som er uskyldige velger å innrømme det politiet tror de har gjort for å få strafferabatten. Dermed har man gått på akkord med rettssikkerheten. Og som kjent er ikke politiet veldig smarte, de kommer veldig ofte med upresise eller feilaktige anklager. Hvor har det blitt av kravene til godt bevismateriale og prinsippet om at tvilen skal komme tiltalte tilgode?

Sykeliggjøring av aktivisme typisk norsk?

SV, som tradisjonelt har et positivt menneskesyn, forsøker å sykeliggjøre aktivister når de kaster seg på bølgen av politikere som ikke er fornøyd med at man påpeker antallet barn som har måttet bytte skole på grunn av mobbing. Det er ikke første gang dette skjer. Barnevernskritikere har ikke blitt tatt seriøst på nesten femten år, for eksempel, selv om Norge har blitt dømt for brudd på menneskerettighetene i Strasbourg for sin autoritære håndtering av familier. Jeg skal være enig i at mange marginaliserte grupper ofte fremstår som useriøse, men det betyr ikke at de tar feil i essensen av kritikken. Og denne aksjonen virker langt mer seriøs enn mye annet jeg har sett.

Det må gå an å komme med krass kritikk uten å bli oversett! Informasjonen i dette registeret er anonymisert og henger ikke ut enkeltindivider, men institusjoner, så jeg fatter ikke hvorfor noe politikerne har støttet frem til nå plutselig skal rakkes ned på. Er myndighetene redd for borgerinitiativer? Forsøker de å ha monopol på kritikk? Det er politikernes reaksjon som er urovekkende her, ikke noe annet.

Heldigvis tør Mette Hanekamhaug i Fremskrittspartiet å tenke annerledes og ønsker aktivistene velkommen. For det er viktig at de det gjelder får ha en stemme, det er ofte den beste måten å få klarhet i saker og løse dem på. At myndighetene har en slik nedlatende holdning er en fornærmelse. Staten og dens institusjoner er der for å yte oss service, ikke omvendt. Desverre er umyndiggjøring typisk norsk. Ved hjelp av ekspertuttalelser og ombud fratas folk systematisk sine rettigheter av et selvgodt og formyndersk institusjonsapparat der mange er altfor gode venner og sitter altfor godt i sin egen stol. Langt flere saker burde vært avgjort av foreldre selv i større grad eller i rettsvesenet – dette er udemokratisk.

Takk til Stopp Mobbingen for at dere er med å få trollene frem i lyset!

Dette bør dekkes av ytringsfriheten

Selv om jeg vanligvis er enig med Skei Grande og Venstre så mener jeg dette registeret bør dekkes av ytringsfriheten akkurat som registeret barnevernskritikerne benytter for å advare om mindre snille hjelpearbeidere. I tillegg er dette langt mer akseptabelt enn sistnevnte iom. at det ikke navngir enkeltindivider, men institusjoner. Det offentlige apparatet skal ikke kunne beskytte seg selv mot kritikk eller drive sensur via rettsvesenet. Det offentlige gjennomsyrer alt i Norge og driver storstilt sosial kontroll, og skolen er det fremste apparatet for å gjøre det gjennom barna. Det minste vi kan kreve er å få lov til å benytte ytringsfriheten for å uttrykke at man ikke er tilfreds med tilbudet, spesielt når skolene feiler i å hindre mobbing.

For øvrig hadde det vært sunt for Norge å legge forholdene til rette for flere privatskoler og mindre offentlig styring av innholdet i det skolen lærer bort. Dessuten mener jeg man bør vurdere å oppheve skoleplikten, hvis fremste formål er å holde orden i rekkene. Familier og enkeltindivider må gis mer frihet til å gjøre ting annerledes.

Grunnløst terrorhysteri og ufin oppførsel fra PST

VG melder at PST planlegger tettere samarbeid med FBI.

Amerikanerne har allerede vist seg å være på et veldig feil spor etter 9/11, og Jaques Chirac hadde nok veldig rett når han konstaterte at “krigen mot terror” sin fremste effekt var å skape tusenvis av nye terrorister. At Norge nå ønsker tettere samarbeide med et land som har vist seg å opptre med så liten visdom og så umodent er ikke noen god ide. I USA har en rekke uskyldige blitt ofre for idiotisk og udemokratisk politikk som er en konsekvens av Patriot Act. Det sier seg selv at en liste over terrormistenkte som omfatter hele fire hundre tusen personer er helt virkningsløs og veldig ødeleggende for demokratiet.

PST har allerede vist at de lar seg inspirere av disse simple amerikanerne med sin tåpelige ressurssbruk i Bhatti-saken og mot somaliske miljøer i Oslo. De har også opptredt meget ufint og uprofesjonellt i media i forkant av valgkampen med en klam oppfordring til angiveri som ikke virker å være basert på en god virkelighetsanalyse i tillegg til en veldig ufin mobbekampanje mot Arne Treholt. Jeg mistenker at PST ikke er spesielt profesjonellt drevet siden slike barnslige autoritære maktdemonstrasjons-krefter har fått slippe til: en etterretningsorganisasjon burde holde seg i bakgrunnen og opptre dannet og i tråd med demokratiske retningslinjer. Etter min mening er dette feil retning for Norge nå, og Stortinget bør sette PST på plass både i sin ufine offentlige opptreden og passe på at et evt. samarbeide med amerikanerne ikke innebærer overgivelse av informasjon om norske borgere.